SLEKTSTREFF

I Albir, nær Altea kryr det av nordmenn. Og to av dem er Per og Kjellrun, bestemors bror og hans kone. De har vært her i hele vinter, og jeg har fått spørsmål flere ganger fra folk hjemme om jeg har sett dem. Telefonnummer har jeg ikke hatt, og jeg visste heller ikke akkurat hvor de bodde. Jeg har ofte  sett etter dem, men det var under en av våre mange treningsturer på strandpromenaden for ca en måned siden at vi tilfeldigvis gikk rett på dem.  Da ble det bare en rask prat stående, men vi avtalte at vi skulle komme innom og hilse på en dag. Siden den gang har det hendt mye, både med besøk og flytting, men i dag bestemte vi oss for å dra på besøk.

Vi var først på markedet i Albir og kjøpte friske jordbær. De var faktisk ikke så ille, og jeg klarte å innbille meg selv med øynene lukket at det var en flott julidag i Norge!

Til  slutt fant vi leiligheten deres, og vi ble tatt hjertelig i mot J I dag har det vært en nydelig dag med sol og skyfri himmel, så vi satt ute på verandaen og koste oss med kaffe, jordbær, fløte og is. Familieprat ble det selvfølgelig, og utpeking av hvor bestemor og Sigmund, og Edly og Kristian har bodd tidligere år i Albir. Jeg synes det er litt rart å tenke på at det er her de har tilbrakt alle vintrene de har vært i Spania, steder hvor jeg nå føler meg som hjemme.

Kjellrun og Per skal dessverre reise hjem til helga, så neste gang vi møtes blir det på Melhus. Men det var artig å tilbringe tid med kjentfolk her nede. På lørdag kommer mer slekt, nemlig tante Mona og hennes mor Edly, og onkel Trond. Og det gleder jeg meg til J

LEVE SPONTANITETEN! II

Dager hvor du ikke har noe planer, men hvor alt plutselig skjer, jeg elsker sånne dager. Og det hendte i dag J

Det hele startet med at jeg møtte opp på spanskkurs og fikk vite at læreren vår hadde glemt å gi beskjed om at det ikke skulle være time i dag. Grunnen var at det var avtalt et møte mellom utlendinger som bor i Altea og Alteas ordfører. Og siden vi hadde møtt opp, fikk Annelie, Virginia og jeg være med. Så det ble tur til Ayuntamientoen og ordførerens kontor med påfølgende kyssing på kinnene, drikking av café con leche og tyding av spanske ord. Resten av besøket besto av eldre mennesker som var veldig flink til å snakke spansk, så vi klarte ikke å henge helt med. Men det var uansett en opplevelse!

I går fikk vi besøk av Rune, broren min (det ble bytting av gjester over en kopp kaffe på flyplassenJ), så i dag måtte vi finne på noe å gjøre. Siden været ikke var av det aller beste, fant vi ut at vi skulle kjøre oss en tur i fjellet og besøke flere landsbyer. Kart hadde vi ikke, vi visste bare navnet på to av byene. Så litt på måfå kjørte vi, og fordi jeg ikke snudde da Rune sa snu, men i stedet kjørte et par hundre meter lengre, så kom vi plutselig midt oppi en safari 1500 meter over havet. Mona og jeg var i en dyrepark på søndag sammen med det forrige besøket, men bestemte oss for å oppleve dette stedet også, vi må jo få med oss mest mulig mens vi ennå bor her, og også vise Rune hva området kan by på.

Det vi ikke visste, var at vi måtte kjøre med vår egen bil rundt i dyreparken, og det var ikke helt planlagt siden vi nå kjører leiebil og dyrene gikk løs… Heldigvis gikk det bra både med bil og mennesker, selv om Mona holdt på å havne midt inni en paringsjakt mellom to lamaer…! I tillegg fikk vi gleden av å oppleve kameler, flodhester, mohairgeiter, jakokser, sjiraff, elefanter, bisonokser, griser, rådyr, leoparder, tigre og løver. Det var en herlig tur, og artig å se en litt annerledes dyrepark!

Videre over fjellet planla vi å kjøre til Guadalest, Spanias nest mest besøkte turistattraksjon. Så langt kom vi ikke. Vi måtte jo etter mange timer i bilen, og bare noen kaffe og øl innabords (og en 200 grams sjokoladeplate…), ha litt skikkelig mat i kroppen. Så vi stoppet i en liten landsby og fant en litt shabby bar. Der ble vi tatt imot av en av gjestene, som med en gang ga Mona en røyk og ga henne lov til å røyke inne, der var det privat..! Det ble tapas på Rune og meg, og maten var faktisk ganske så god J Mellom stolene sto eiernes hund og tagg mat under hele måltidet (fordi Mona matet den med jevne mellomrom..)

Mannen vi ble tatt imot av, som het Benjamin, inviterte oss rett og slett hjem til seg selv etter maten. Og siden denne dagen allerede var blitt døpt til spontanitetens dag, kunne vi ikke gjøre annet enn å takke ja J Hjemme hos ham ble vi vist inn i baren med peis og en 5 måneder gammel valp som var ganske så vill… Med en gang begynte han å snakke om Britt, visstnok ei norsk dame som bodde 2 minutter unna byen. Han var veldig ivrig på at vi skulle møte henne, og klarte nok en gang å overtale oss til å bli med han. 2 minutter som vi trodde det var i gåavstand, visste seg å være 5 minutter med bil oppover fjellsiden, helt til vi så et norsk flagg i veikanten. Vi ble møtt (nok en gang) av hunder som bjeffet og hoppet viltert rundt. I enden av en gårdsvei åpenbarte det seg plutselig en gårdsplass og ut i mørket kom ei dame, nemlig Britt. Benjamin hadde ikke ringt og gitt beskjed (noe vi trodde han hadde gjort..), så hun ble litt overrumplet over besøk så sent. Men hun tok gladelig mot oss, og det visste seg at hun driver og arrangerer kurs om alternativ medisin for skandinavere. Det var en helt fantastisk plass hun har klart å skape J På bestilling lager hun også mat til grupper, og arrangerer selskaper som f.eks bryllup. Så dit skal vi definitivt tilbake!

Hjemme igjen i Altea kan vi bare konstatere at dagen absolutt ikke ble som tenkt, men så mye bedre J

BESTE BURSDAGSFEIRING!

I går hadde jeg bursdag J Da jeg våknet om morgenen manglet den vante ”bursdagsfølelsen”, mest sannsynlig fordi det ikke er snø og vinter ute. Men fordi jeg elsker feiringer, så bestemte jeg meg for at dette skulle bli en minnerik dag!

Vi har siden fredag hatt besøk av broren til Mona, Thomas, med hans samboer Kristin og to barn Gea og Amund. Så i går pakket vi piknikkurven med tapas og badetøy og dro til Calpe og vår favorittstrand. Sola strålte om kapp med oss, og selv om det blåste litt, var det en herlig opplevelse å gå barbeint i den fine stranda. Barna hadde på forhånd bestemt seg for å bade i sjøen, og siden jeg hadde mulighet til å bade for første gang på den 7. mars, så joinet jeg dem like godt i det ca 15 grader varme vannet. Hadde det ikke vært for sola, så hadde det vært ca like ”varmt” som på Sjøslaget kl 12 om natten i juli..! Pga vinden var det ganske så store bølger, men det var bare gøy J Til dessert ble det friske jordbær (som faktisk er veldig gode her nede nå) og Walters nye nr 156!

Etter en liten tur på jobb, ble jeg hjemme møtt med ballonger og spray og høy latter! Det er noe annet å feire med barn til stede J Så tok vi på oss pentøyet og dro til en av Alteas beste restauranter og nøt et herlig måltid. Min spekalvfilet smeltet på tunga! Kl 21 rakk vi oss akkurat frem til ytterdøra til å ønske de første gjestene velkommen. Vi hadde nemlig invitert til kakefest, Mona og Kristin hadde vært så snill å lage kake til meg J Så det ble mer feiring sammen med Sissel og Reidar, og Truls og Annelie. Jeg spratt cavaen, ropte hurra og kunne konstatere det Amund hadde spurt meg om tidligere på dagen: Dette var min beste bursdag noensinne J

Å UTFORDRE ANGSTEN

Før: I går sammen med Sarah, mesteparten håret var plassert til siden...

Sist jeg var til frisør her i Spania hadde jeg ikke den beste opplevelsen. Jeg er ganske kresen på hvordan panneluggen min skal klippes, og har lært opp et par hjemme på hvordan jeg vil ha den. Å lære opp noen på spansk er ikke like enkelt. Så da vi var hjemme i jula fikk jeg Johanne til å klippe den litt kortere slik at det ville ta en stund før den måtte klippes igjen. Men nå hadde den altså blitt litt for lang, og jeg hadde ingen valg. Så i dag utfordret jeg angsten min, og dro til frisør her nede for første gang på 5 måneder.

Etter: Ikke som det pleier å være, men jeg kan iallefall vise meg ute ;)

Jeg fant meg en frisør i hovedgata, og på spansk klarte jeg å forklare hva jeg ville ha gjort, og spørre hva de skulle ha for det (har en følelse av at jeg ble robbet for penger sist gang…). Jeg ble satt i stolen, og ei dame (med høøøye stiletthæler i følge Mona) begynte å klippe. Jeg viste henne et bilde av luggen min, og jeg trodde hun hadde forstått. Men plutselig så hadde hun klippet av den biten helt i enden av pannen, og jeg forsto med en gang at dette var kjørt… Hjertet banket som besatt, og plutselig kjente jeg igjen den følelsen fra sist gang, når du vet at du har mistet fullstendig kontroll.. Men jeg prøvde å holde hodet kaldt, og sa (opptil flere ganger) ”un poco mas aqui” mens jeg prøvde å få henne til å forstå hvor det høyeste punktet skulle være. Ordboka måtte frem, og selv om det virket som hun forsto hva jeg mente, så gjorde hun ikke noe med det… I tillegg var saksa hennes så sløv, så det var ikke rart hun ikke fikk til å klippe rett… Til slutt måtte jeg bare smile pent og si at det var bra. Jeg orket ikke å pine meg selv lenger, det vil uansett vokse fort ut igjen. Jeg gav henne også litt tips, siden hun hadde vært så tålmodig med meg. Men jeg kommer aldri til å sette mine føtter i en spansk frisørsalong igjen!

UNGE I GODTEBUTIKK!

Velg og vrak!

Jeg har vært unge i godtebutikk tidligere. Da var det Stoff og Stil som fikk besøk, og jeg  flakset omkring og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre! Mona fikk, den gang som i dag, være tilskuer og se hvor gal jeg faktisk kan bli…

leting...

I dag var vi i Elche sammen med Truls og Annelie. Elche er skobyen i Spania, og har Europas største fabrikkutsalg. Som mange vet har jeg store føtter og bruker str 43. Er jeg heldig og litt tøff, kan jeg presse på meg str 42, og vandre med krøllete tær. Jeg prøvde noen i en annen butikk på forhånd, men det var str 41 og tærne ble presset i en bue oppover. Så uansett hvor fine jeg synes skoene var, kunne jeg ikke la meg selv pines i hjel.

prøving...

Da vi kom frem til skofabrikken, var det selvfølgelig siesta, og jeg begynte å gi opp… Heldigvis visste det seg at de skulle åpne igjen 20 minutter senere, og vi fikk gleden av å komme inn i butikken! I starten gikk jeg rundt og lette selv, men fant ut at det var helt fånyttes. Så på en slags spansk klarte jeg å spørre om de hadde str 42, og fikk gledelig til svar at de hadde str 42-45 i 2.etasjen..! Med alle disse små spanjolene hadde jeg aldri i verden turt å håpe på at de hadde større enn str 42, men tenkte at jeg skulle ”unne” meg litt mindre trange sko, siden så å si alle parene jeg har er på god vei til søppelbøtta…

Når jeg kom opp til 2. etasje så var det hele fire, FIRE!, hyller med sko for MEG! Jeg tok av meg skoene, og hoppet og spratt og prøvde og catwalket og smilte og skalv, og når Mona kom og sa hun ikke hadde funnet sko, så svarte jeg kanskje litt frekt med at jeg ikke akkurat brydde meg… Men sånn føltes det faktisk siden hun og så mange andre har mulighet til å kjøpe seg sko hele tiden, og nå var det jeg som endelig fikk være unge i godtebutikk! Flere skoesker ble plassert på gulvet, og til slutt endte jeg opp med tre par sko! To av parene er julegave fra bestemor og onkel Oddvar (tusen takk J), og det siste paret er bursdagsgave til meg selv. Så nå er jeg fornøyd, og gleder meg til å gå med sko som ikke er ødelagte! Og allerede har jeg begynt å planlegge en årlig shoppingtur til fabrikkutsalget J

MARIANN GJØR TING HUN IKKE KAN…

Fantastisk konsert!

I går var vi på AlteArte på intimkonsert med hele vennegjengen + sånn ca 50 andre. Det var Valentinsdagen, og Sara er jo fra USA, derfor måtte det feires J Roser ble solgt og kjøpt, og vi spiste jordbær dyppet i sjokolade (nydelig!). Kjærlighetssanger ble fremført av ei dame som var rååå til å spille gitar, og med seg hadde hun ei som sang og en Don Juan som spilte trommer. Og som sjarmerte meg. Det er kanskje ikke så vanskelig heller, de er noen sjarmører disse spanjolene, og jeg går jo alltid på!

Vi koste oss alle sammen, det var en fin stemning i baren, og til og med vår spansklærer dukket opp. Jeg tror aldri jeg har opplevd så mange mennesker der før. Derfor aner jeg ikke hva jeg plutselig takket ja til. Min venn Don Juan, eller Emilio som han egentlig heter, spurte meg plutselig om jeg ville komme opp og danse Samba..! Annelie trodde han spurte om jeg ville synge og ble skikkelig stresset, og gjennom mitt hode strømmet alle tankene fra tidligere i livet hvor jeg hatet å danse på byen sammen med venner. Det var en av grunnene til at jeg begynte på Streetdance for tre år siden, for å utfordre angsten, men kan nok ikke si at jeg er blitt noen god danser likevel… Men plutselig tenkte jeg at ”Du er i Spania, ta en sjanse og lev livet!” Så jeg smilte nervøs og joinet han. Jeg trodde det skulle være pardans, men nei da, så der sto jeg og prøvde å gjøre noen slags bevegelser mens han sto med rytmeboksen i hånda og hadde trinnene inne. Jeg holdt på å dø av skam, men foran et publikum var det bare å prøve å gjøre det beste ut av det, og hive seg med. Så jeg tror det ble bedre, men aldri like bra som en dansende spanjol. Men, jeg danset ”samba” foran et publikum i Spania, og livet er herlig å leve J Nyt!

PIKNIK

I dag har vi vært på piknik J Vi er velsignet med fantastisk vær for tiden, og da må vi utnytte dagene til det fulle! Så i dag pakket vi piknik-kurven, samlet noen av våre beste venner og dro til Calpe for å tilbringe dagen.

 Det ble suksess! Vi slo oss ned ved sandvolleyball-nettet, og spilte, selvfølgelig, sandvolleyball. Solen skinte og noen tilskuere ble det også. Og vi ble tilskuere til noe vi følte var en enorm skare med eldre menn i Speedo… Andre var igjen kledd i boblejakke, men alle vi ungdommene kastet skoene og gikk barbeint i sanden. Noen turte seg til og med ut i vannet med tærne J

Til lunsj ble det medbragt tapas, noe jeg ikke tror vi kan få nok av her nede. Til og med vegetarretten til Annelie ble lyst opp i skyene av kjøtteterne! Er det noe vi har erfart her så er det at vår egen hjemmelagde tapas duger bedre framfor restaurantenes, som regel J

Etterpå satt/lå alle på teppet og var ganske så fornøyd og litt rødlett. Hvor solen har stekt i dag! Men vi klager ikke, vi nyter alt her nede. Og hvor fornøyde våre venner fra nord på besøk er J