MITT LIV SOM BARTENDER

I helga har jeg vært bartender! Sara og David på stambaren vår AlteArte spurte meg på torsdag om jeg ville hjelpe dem i helga fordi David måtte til Paris i begravelse. Og selvfølgelig svarte jeg ja J

Flere ganger mens vi har vært der, har jeg spurt og spurt om de trengte hjelp fordi det har vært travle kvelder. Som regel har de svart nei, men noen ganger har jeg ryddet bord likevel, simpelthen fordi jeg vil jobbe, og jeg savner kafélivet. Da de feiret 1-årsjubileum lagde jeg bløtkake og hjalp til med serveringen på slutten. Og jeg vil bare mer hver gang. Derfor jublet jeg over å bli spurt om å jobbe to kvelder!

Hver fredag arrangerer de spansk-konversasjon, men denne fredagen ble det mer ”hvordan lage mojito?”-læring, med alle sammen sittende rundt baren, jeg litt stresset med alle blikkene på meg, og Sara prøvde å få inn litt spansk-snakking innimellom. Rolig var det (heldigvis), så jeg kunne kose meg med opplæringa og jobbinga.. Det ble også tid til en 3-timers siesta midt i hvor jeg satt på lading i sofaen hjemme, for å bli klar til nattens jobbing. Det er nok første gang jeg har gått på jobb kl 23.30… Litt folk kom, og jeg fikk lage Gin & Tonic, Rom & Cola og verdens beste is-te (hemmelig oppskrift!). Pga rolige tider fikk jeg gå hjem kl 02, men stakkar Sara måtte jobbe til kl 05 fordi det tok litt av etter at jeg dro…

I går var det en litt spesiell kveld på AlteArte, fordi vi tok farvel med Truls og Annelie. To av våre aller beste venner her i Spania skulle reise hjem til Norge igjen etter 5 måneder i Altea. Nå har det plutselig gått opp for meg at enden er nær, og dette var virkelig starten på slutten, det skal bli rart å være her uten dem…

Det er nydelig vær på Costa Blanca for tiden, og turistene har begynt å komme til byen. Det krydde av folk i gamlebyen i går, et yrende liv var det. Men, her spiser de middag så sent, at vi hadde nesten ikke gjester før rundt kl 01. To jenter som satt ute på terrassen, klarte jeg å overhøre snakke norsk. Så da den ene spurte meg hva ølen kostet på spansk (cuanto cuesta?), svarte jeg ”en femti” (ja det er ganske billig med en liten øl for 12 kr…). Du kan si det litt forfjamsete uttrykk da de skjønte at jeg var norsk siden det hadde gått i engelsk og spansk på forhånd. Men man får jo kontakt med en gang når det viser seg at man er fra samme land J

I tillegg serverte jeg en som har en rolle i en amerikansk film som kommer ut neste år. Han spiller visst en yngre Robert de Niro, og jeg må jo selvfølgelig se den filmen!

Det ble mojito-laging, synging og dansing til Destiny`s child og Jumpin Jumpin (takk Jenny for den opplevelsenJ), og jeg forsto til og med da gjestene bestilte på spansk! Sara sendte meg hjem nærmere 0330, mens hun måtte jobbe til kl 06. Det var heldigvis rolig, så hun klarte seg alene.

David kommer ikke hjem før i morgen, så i dag har jeg telefonvakt, og håper egentlig at hun ringer meg. Det var så gøy å leke bartender, og selv om jeg er litt for høy for denne baren (den er nok konstruert for spanske arbeidere), så vil jeg defintivt juble på nytt om jeg igjen får tilbudet J