MARIANN GJØR TING HUN IKKE KAN…

Fantastisk konsert!

I går var vi på AlteArte på intimkonsert med hele vennegjengen + sånn ca 50 andre. Det var Valentinsdagen, og Sara er jo fra USA, derfor måtte det feires J Roser ble solgt og kjøpt, og vi spiste jordbær dyppet i sjokolade (nydelig!). Kjærlighetssanger ble fremført av ei dame som var rååå til å spille gitar, og med seg hadde hun ei som sang og en Don Juan som spilte trommer. Og som sjarmerte meg. Det er kanskje ikke så vanskelig heller, de er noen sjarmører disse spanjolene, og jeg går jo alltid på!

Vi koste oss alle sammen, det var en fin stemning i baren, og til og med vår spansklærer dukket opp. Jeg tror aldri jeg har opplevd så mange mennesker der før. Derfor aner jeg ikke hva jeg plutselig takket ja til. Min venn Don Juan, eller Emilio som han egentlig heter, spurte meg plutselig om jeg ville komme opp og danse Samba..! Annelie trodde han spurte om jeg ville synge og ble skikkelig stresset, og gjennom mitt hode strømmet alle tankene fra tidligere i livet hvor jeg hatet å danse på byen sammen med venner. Det var en av grunnene til at jeg begynte på Streetdance for tre år siden, for å utfordre angsten, men kan nok ikke si at jeg er blitt noen god danser likevel… Men plutselig tenkte jeg at ”Du er i Spania, ta en sjanse og lev livet!” Så jeg smilte nervøs og joinet han. Jeg trodde det skulle være pardans, men nei da, så der sto jeg og prøvde å gjøre noen slags bevegelser mens han sto med rytmeboksen i hånda og hadde trinnene inne. Jeg holdt på å dø av skam, men foran et publikum var det bare å prøve å gjøre det beste ut av det, og hive seg med. Så jeg tror det ble bedre, men aldri like bra som en dansende spanjol. Men, jeg danset ”samba” foran et publikum i Spania, og livet er herlig å leve J Nyt!

PIKNIK

I dag har vi vært på piknik J Vi er velsignet med fantastisk vær for tiden, og da må vi utnytte dagene til det fulle! Så i dag pakket vi piknik-kurven, samlet noen av våre beste venner og dro til Calpe for å tilbringe dagen.

 Det ble suksess! Vi slo oss ned ved sandvolleyball-nettet, og spilte, selvfølgelig, sandvolleyball. Solen skinte og noen tilskuere ble det også. Og vi ble tilskuere til noe vi følte var en enorm skare med eldre menn i Speedo… Andre var igjen kledd i boblejakke, men alle vi ungdommene kastet skoene og gikk barbeint i sanden. Noen turte seg til og med ut i vannet med tærne J

Til lunsj ble det medbragt tapas, noe jeg ikke tror vi kan få nok av her nede. Til og med vegetarretten til Annelie ble lyst opp i skyene av kjøtteterne! Er det noe vi har erfart her så er det at vår egen hjemmelagde tapas duger bedre framfor restaurantenes, som regel J

Etterpå satt/lå alle på teppet og var ganske så fornøyd og litt rødlett. Hvor solen har stekt i dag! Men vi klager ikke, vi nyter alt her nede. Og hvor fornøyde våre venner fra nord på besøk er J

BARNEVAKTSITTING!

 I 11 dager nå har jeg hatt gleden av å sitte barnevakt for speilreflekskameraet til Annelie, mens hun og hennes kjære Truls er hjemme i Skandinavia. Jeg jublet og hoppet i taket da jeg fikk spørsmål om å låne det. Ikke et vondt ord om mitt lille røde Fujifilm-kamera, det har blitt noen blinkskudd med det også, men ungen i meg kommer litt mer frem med et ordentlig fotoapparat mellom hendene.

Så litt tålmodighet har Mona mått vist meg de siste dagene, og noen gloser har kommet fra henne siden jeg vil ha en modell på noen av bildene mine. Men jeg tror hun synes det er bra at jeg har en hobby å holde på med, siden symaskina er hjemme på Gimse. Og jeg har storkosa meg J Ikke alle av bildene har blitt helt vellykket, men jeg har utforsket og eksperimentert, og fått til noen bra. Er det noe jeg absolutt angrer på, så er det at jeg ikke tok bildet av den eldre mannen som kom gående med trillebåra si.. Men han så litt skummel ut, og jeg gikk alene på en av veiene i Appelsinlunden, og ville ikke ende Spania-oppholdet i en av grøftene der nede…! Jeg smilte pent og sa lavt ”Hola!”, og fikk som forventet ingen svar tilbake.  Så jeg tok kanskje det rette valget.  

I morgen er det over. Da må jeg levere kameraet tilbake, men jeg får også gleden av å møte Truls og Annelie igjen, og det gleder jeg meg til J

VALENCIA PÅ ÈN DAG

I går dro vi til Valencia. Truls, Annelie, Mona og jeg. 1.5 time nordover langs kysten om man følger motorveien (den riktige), og man kommer til Spanias tredje største by. Det var første gang noen av oss var der, og så klok som vi er, visste vi på forhånd at det er umulig å komme over en hel storby på èn dag. Derfor googlet vi, og spurte vår spansklærer, Jose, om anbefalinger. Så med noe informasjon ankom vi i går Valencia med stor tro om å rekke mye.

Vi holdt oss til gamlebyen, hvor vi lekte turister og så bl.a. Placa del Toros (Tyrefektarenaen, som dessverre ikke var åpen), og Mercado central, Europas største innendørs ferskvaremarked. Jeg elsker sånt, og synes det var en herlig sanseopplevelse, selv om noen av observasjonene var litt groteske for vår del. Spesielt Annelie som er vegetarianer var den hele gåsa og grisen et unødvendig syn. Men det er også litt av grunnen til at jeg bor i Spania, jeg vil oppleve spanjolenes kultur, med alle sine sider.

Videre besøkte vi Valencias katedral, hvor den hellige gral oppbevares. I tillegg fikk vi gleden av å se en avkappet hånd som var noen år gammel… Både Annelie og jeg er glad i å fotografere, så det ble tatt ganske så mange bilder av gamlebyen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg misunner Annelie hennes speilreflekskamera, og har allerede sverget mange ganger på at det blir min neste investering!

Til lunsj spiste vi, selvfølgelig, Paella. Den kommer opprinnelig fra Valencia, og vi kunne ikke besøke denne flotte byen uten å spise ”nasjonalretten”. Selv om den ikke var den beste jeg har smakt…så funket den, og det hele ble avsluttet med en god Cortado J

På hjemturen var vi så (u)heldig at vi valgte feil motorvei, og la kursen rett inn i landet i stedet for nedover kysten. Vi var veldig bestemt på at GPS-en tok feil, og det tok noen mil før vi ville godkjenne at vi hadde kjørt feil. Så det ble en real bomtur, og omkjøring på en svingete og smal vei over fjellet i bekmørket, med undertegnede som bilsyk og gjespende, mens sjåføren Annelie taklet det hele meget bra, og vi ankom Altea to timer etter skjema, sliten men fornøyd etter dagens sightseeing J

EN AFTEN PÅ SKØYTER

Da vi var hjemme på juleferie, hadde jeg på forhånd tenkt at jeg skulle ut og gå på skøyter, noe det selvfølgelig ikke ble pga alt stresset..! Derfor ble jeg så glad da fikk høre at det var en utendørs skøytebane i Benidorm. Dette måtte vi prøve ut. Så i kveld tok vi med oss våre venner Sara, Truls, Annelie, Sarah og Dexter og dro inn til byen for å gå på skøyter J

Banen som møtte oss var ikke så altfor stor, kanskje på størrelse med den i Varmbo hvor vi samlet vennegjengen for to år siden. Men i motsetning til den gang, så krydde det i kveld av mennesker på glattisen! Det var barn og voksne, noen veldig flinke, og noen som måtte holde seg til gjerdet. Fordi det var litt trangt ble det litt knuffing og noen nesten-ulykker, men jeg tror de aller fleste på isen hadde en fin opplevelse. Truls og Annelie var fotografene våre, og klarte selvfølgelig å filme da jeg tok en ”piruett” og trynet… Men det gikk bra, og det ble flere ”piruetter”, selv om jeg ikke akkurat følte meg så stødig på skøytene… Det ga virkelig mersmak, og jeg gleder meg til neste vinter og flere turer på skøytebanen J

GODT NYTT ÅR!

I år (eller i fjor blir det vel) fikk vi oppleve en litt annerledes nyttårsaften. Vi hadde for en tid siden sagt ja til å jobbe på Bryllupshuset og lage et nyttårsbord for deres gjester. Da vi kom nedover hit på tirsdag forsvant julefølelsen sporenstreks, og vi sto igjen med følelsen av at det var tidlighøsten. Derfor var det litt merkelig da vi prøvde å innse at det virkelig var nyttårsaften, og det snart var på tide å sende opp raketter. Først måtte vi jo jobbe, vi hadde forberedt kvelden både onsdag og torsdag, men likevel ble det en 10-timers arbeidsdag på fredag også, heldigvis med en 3-timers siesta midt i. Vi lagde kaldkokt laks, kabaret, rødvinsmarinert kalkun med hasselbakte poteter og waldorfsalat, biff stroganoff, karamellpudding, riskrem og multekrem for å nevne noe. Typisk norsk mat, og litt kjedelig kan noen si, men det var artig å lage så mye forskjellig! Gjestene var veldig fornøyde, og spesielt den norske laksen gikk unna som varmt hvetebrød. Likevel ble det som vanlig utrolig mye mat igjen, så det blir nok noen restemåltider på oss også J

Kl 23 fikk vi lov til å forlate jobben for å feire litt selv også. De skulle fortsette festen med sine gjester, men tok over skjenkingen selv. Så sammen med Chris og Kristin, våre kollegaer, dro vi tilbake til Altea hvor de også bor. Vi tok turen opp til kirkeplassen hvor vi møtte Sarah og Dexter, og det var stappfullt av andre feirende der. Jeg har aldri sett så mye folk samlet der, og det var en opplevelse! Folk sto der med champagneglass og 12 druer (som skal spises på de siste 12 slagene før kl 24 for å oppleve lykke i det nye året), og var pyntet i alskens party-accessories. Akkurat på slaget fyrte de opp det fyrverkeriet fra utkikkspunktet, og det var en fin opplevelse. Etter oppskytingen gikk vi på bar og drakk cava og koste oss og feiret det nye året inn J

TIDEN STÅR IKKE STILLE

Melhus kirke

Nå er julen over. Det føles sånn, i alle fall for oss, selv om det kun er 3. juledag. I morgen tidlig drar vi nemlig nedover igjen, til vårt andre hjem i Altea. Vi har vært hjemme på Melhus i 10 dager, og tiden har fløyet i høy hastighet. Jeg hadde store planer om hva jeg ville gjøre mens jeg var hjemme, men mye har nå blitt utsatt til neste hjemreise. Dårligst samvittighet har jeg overfor alle de gode vennene mine som jeg ikke rakk å møte… Dere er alle fremdeles i tankene mine og i hjertet mitt J Likevel har jeg fått opplevd en masse og møtt mange herlige mennesker. Klemmene har blitt satt stor pris på! Jeg vet jeg er heldig som har så mange gode mennesker i livet mitt, og dere betyr mye for  meg.

Årlige bildet av meg og bror foran juletreet :)

En begravelse ble det også, men sånn er livet, gode og triste ting skjer, og det er så viktig å sette pris på det gode mens vi har det. Ingenting varer evig, nyt livet og øyeblikkene!

Perfekte ribba!

Jeg har vært familiens kokk denne julen, noe som kanskje sier seg selv, men i år hadde jeg endelig igjen energi når julaften kom, og klarte å nyte matlagingen. Med tips fra Mona lagde jeg for første gang langtidsstekt ribbe (7 timer i ovnen), og absolutt hver eneste svorbit ble sprø! Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til Spania og lære mer av det spanske kjøkkenet. Den ny-innkjøpte paella-panna skal brukes flittig, og vi skal nyte den spanske hverdagen vår på den hvite kyst J