INGEN SKAM Å SNU

Det er ganske surrealistisk, at vi sitter i Spania, på en takterasse med utsikt over fjellene i nord, og spiser frokost. Jeg kjenner roen allerede. Bare det å nyte nuet mens en spiser baguett med serranoskinke (tredje gang vi spiser serrano på et døgn). Det må være noe med atmosfæren. Og varmen. Vi prøver å få det til å gå opp for oss, at vi er i Spania, på leting etter jobb. Panikken har begynt å roe seg litt, vi sier støtt og stadig at det er ingen skam å snu, bare å ta første fly hjem når vi føler for det. Men vi vil holde ut litt. Så i dag skal vi på Bryllupshuset og snakke med eierne. Uansett er det greit med kontakter her. Kanskje går jungeltelegrafen her nede like bra som hjemme på Melhus.

NÅR GALSKAPEN FÅR RÅDE!

Nå er vi her. I Spania. Og vi begynner å få litt panikk. Sånn er det kanskje, når du går fra å være fullstendig kontrollfreak, til å si opp jobben, flytte ut av drømmeleiligheten, selge bilen, ta farvel med vennene, og rett og slett flytte til Spania for å søke lykken. G.A.L.S.K.A.P!

Jo da, vi har gjort litt forhåndsarbeid, får være måte på hvor frigjorte vi plutselig skal bli. En fugl, eller egentlig engel må vi kalle henne, Evy, kvitret om at det manglet kokker i Spania. En annonse ble satt inn i Spaniaposten, en gratisavis for alle nordmenn på Costa Blanca, den hvite kyst. I tillegg ble en rekke norske sykehjem og sykehus kontaktet. Og vi ble faktisk kontaktet av tre skandinaviske restauranter allerede før vi reiste. I tillegg har Bryllupshuset, et firma her nede, ytret et ønske om vår hjelp under to bryllup i september. Så vi reiste ikke ned med helt blanke ark.

Men når du kommer ned hit, og det plutselig går opp for deg hva du har gjort, blir det plutselig noen grader mer skremmende. Panikken begynner å krype opp gjennom ryggen, og du vil egentlig bare hjem til senga di (det er ganske tungt å stå opp kl 0230 etter lite søvn…). Men nå har vi altså bestemt oss for dette, og det er bare å gjøre det beste ut av det. Vi har gitt oss selv en måned, på å skaffe oss en jobb og et annet sted å bo. Vi har et veldig fint hus å bo i allerede, som vi låner av Evy. Det ligger i Altea, kunstnerbyen ved Albir. Problemet er at de fleste jobbene ligger i Torrevieja, ca 90 min herfra. Så om en måned, 1. oktober, skal det ha skjedd noe. Og det bør være igjen litt penger…!