VALENCIA PÅ ÈN DAG

I går dro vi til Valencia. Truls, Annelie, Mona og jeg. 1.5 time nordover langs kysten om man følger motorveien (den riktige), og man kommer til Spanias tredje største by. Det var første gang noen av oss var der, og så klok som vi er, visste vi på forhånd at det er umulig å komme over en hel storby på èn dag. Derfor googlet vi, og spurte vår spansklærer, Jose, om anbefalinger. Så med noe informasjon ankom vi i går Valencia med stor tro om å rekke mye.

Vi holdt oss til gamlebyen, hvor vi lekte turister og så bl.a. Placa del Toros (Tyrefektarenaen, som dessverre ikke var åpen), og Mercado central, Europas største innendørs ferskvaremarked. Jeg elsker sånt, og synes det var en herlig sanseopplevelse, selv om noen av observasjonene var litt groteske for vår del. Spesielt Annelie som er vegetarianer var den hele gåsa og grisen et unødvendig syn. Men det er også litt av grunnen til at jeg bor i Spania, jeg vil oppleve spanjolenes kultur, med alle sine sider.

Videre besøkte vi Valencias katedral, hvor den hellige gral oppbevares. I tillegg fikk vi gleden av å se en avkappet hånd som var noen år gammel… Både Annelie og jeg er glad i å fotografere, så det ble tatt ganske så mange bilder av gamlebyen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg misunner Annelie hennes speilreflekskamera, og har allerede sverget mange ganger på at det blir min neste investering!

Til lunsj spiste vi, selvfølgelig, Paella. Den kommer opprinnelig fra Valencia, og vi kunne ikke besøke denne flotte byen uten å spise ”nasjonalretten”. Selv om den ikke var den beste jeg har smakt…så funket den, og det hele ble avsluttet med en god Cortado J

På hjemturen var vi så (u)heldig at vi valgte feil motorvei, og la kursen rett inn i landet i stedet for nedover kysten. Vi var veldig bestemt på at GPS-en tok feil, og det tok noen mil før vi ville godkjenne at vi hadde kjørt feil. Så det ble en real bomtur, og omkjøring på en svingete og smal vei over fjellet i bekmørket, med undertegnede som bilsyk og gjespende, mens sjåføren Annelie taklet det hele meget bra, og vi ankom Altea to timer etter skjema, sliten men fornøyd etter dagens sightseeing J

EN AFTEN PÅ SKØYTER

Da vi var hjemme på juleferie, hadde jeg på forhånd tenkt at jeg skulle ut og gå på skøyter, noe det selvfølgelig ikke ble pga alt stresset..! Derfor ble jeg så glad da fikk høre at det var en utendørs skøytebane i Benidorm. Dette måtte vi prøve ut. Så i kveld tok vi med oss våre venner Sara, Truls, Annelie, Sarah og Dexter og dro inn til byen for å gå på skøyter J

Banen som møtte oss var ikke så altfor stor, kanskje på størrelse med den i Varmbo hvor vi samlet vennegjengen for to år siden. Men i motsetning til den gang, så krydde det i kveld av mennesker på glattisen! Det var barn og voksne, noen veldig flinke, og noen som måtte holde seg til gjerdet. Fordi det var litt trangt ble det litt knuffing og noen nesten-ulykker, men jeg tror de aller fleste på isen hadde en fin opplevelse. Truls og Annelie var fotografene våre, og klarte selvfølgelig å filme da jeg tok en ”piruett” og trynet… Men det gikk bra, og det ble flere ”piruetter”, selv om jeg ikke akkurat følte meg så stødig på skøytene… Det ga virkelig mersmak, og jeg gleder meg til neste vinter og flere turer på skøytebanen J

GODT NYTT ÅR!

I år (eller i fjor blir det vel) fikk vi oppleve en litt annerledes nyttårsaften. Vi hadde for en tid siden sagt ja til å jobbe på Bryllupshuset og lage et nyttårsbord for deres gjester. Da vi kom nedover hit på tirsdag forsvant julefølelsen sporenstreks, og vi sto igjen med følelsen av at det var tidlighøsten. Derfor var det litt merkelig da vi prøvde å innse at det virkelig var nyttårsaften, og det snart var på tide å sende opp raketter. Først måtte vi jo jobbe, vi hadde forberedt kvelden både onsdag og torsdag, men likevel ble det en 10-timers arbeidsdag på fredag også, heldigvis med en 3-timers siesta midt i. Vi lagde kaldkokt laks, kabaret, rødvinsmarinert kalkun med hasselbakte poteter og waldorfsalat, biff stroganoff, karamellpudding, riskrem og multekrem for å nevne noe. Typisk norsk mat, og litt kjedelig kan noen si, men det var artig å lage så mye forskjellig! Gjestene var veldig fornøyde, og spesielt den norske laksen gikk unna som varmt hvetebrød. Likevel ble det som vanlig utrolig mye mat igjen, så det blir nok noen restemåltider på oss også J

Kl 23 fikk vi lov til å forlate jobben for å feire litt selv også. De skulle fortsette festen med sine gjester, men tok over skjenkingen selv. Så sammen med Chris og Kristin, våre kollegaer, dro vi tilbake til Altea hvor de også bor. Vi tok turen opp til kirkeplassen hvor vi møtte Sarah og Dexter, og det var stappfullt av andre feirende der. Jeg har aldri sett så mye folk samlet der, og det var en opplevelse! Folk sto der med champagneglass og 12 druer (som skal spises på de siste 12 slagene før kl 24 for å oppleve lykke i det nye året), og var pyntet i alskens party-accessories. Akkurat på slaget fyrte de opp det fyrverkeriet fra utkikkspunktet, og det var en fin opplevelse. Etter oppskytingen gikk vi på bar og drakk cava og koste oss og feiret det nye året inn J

TIDEN STÅR IKKE STILLE

Melhus kirke

Nå er julen over. Det føles sånn, i alle fall for oss, selv om det kun er 3. juledag. I morgen tidlig drar vi nemlig nedover igjen, til vårt andre hjem i Altea. Vi har vært hjemme på Melhus i 10 dager, og tiden har fløyet i høy hastighet. Jeg hadde store planer om hva jeg ville gjøre mens jeg var hjemme, men mye har nå blitt utsatt til neste hjemreise. Dårligst samvittighet har jeg overfor alle de gode vennene mine som jeg ikke rakk å møte… Dere er alle fremdeles i tankene mine og i hjertet mitt J Likevel har jeg fått opplevd en masse og møtt mange herlige mennesker. Klemmene har blitt satt stor pris på! Jeg vet jeg er heldig som har så mange gode mennesker i livet mitt, og dere betyr mye for  meg.

Årlige bildet av meg og bror foran juletreet :)

En begravelse ble det også, men sånn er livet, gode og triste ting skjer, og det er så viktig å sette pris på det gode mens vi har det. Ingenting varer evig, nyt livet og øyeblikkene!

Perfekte ribba!

Jeg har vært familiens kokk denne julen, noe som kanskje sier seg selv, men i år hadde jeg endelig igjen energi når julaften kom, og klarte å nyte matlagingen. Med tips fra Mona lagde jeg for første gang langtidsstekt ribbe (7 timer i ovnen), og absolutt hver eneste svorbit ble sprø! Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til Spania og lære mer av det spanske kjøkkenet. Den ny-innkjøpte paella-panna skal brukes flittig, og vi skal nyte den spanske hverdagen vår på den hvite kyst J

JULEFERIE!

I morgen reiser vi hjem til jul. Det blir ikke for godt denne gangen, men vi gleder oss til endelig å få møte våre venner og familie etter nesten 4 måneder i Spania. Jeg har planlagt så mye jeg har lyst til å gjøre, men etter erfaring fra året i Bergen, vet jeg at 10 dager ikke er nærheten av nok tid til å få gjennomført alt. Men er det noe jeg skal gjennomføre så er det fest med snuppene, frisørtime, Jordbærpikene, julegaveutdeling hos Bestemor og julefeiring med gode familien minJ

Etter 4 måneder her nede har vi jo også fått gode venner her, så i går var det duket for siste kveld med gjengen, Truls & Annelie og Dexter & Sarah, på AlteArte. Jeg har virkelig falt for Cafe con lechen med hvit sjokolade, den gleder jeg meg til å komme tilbake til! Jeg trodde jeg hadde blitt litt god i spansk også, men da jeg bestilte denne kaffen av David, endte jeg opp med 2 espresso… Så spanskboka er med hjem til jul! Våre svorske venner er så heldig at de skal tilbringe førjulsdagene i Barcelona. De som kjenner meg vet vel at jeg ikke finnes det minste misunnelig på dem… Men så har de kun vært her i 4 uker, og har ikke helt den samme hjemlengselen ennå. Det var nesten litt trist å si ha det til dem, men heldigvis skal vi snart tilbake igjen! Sara var syk, så vi tok turen tilbake i dag for å ta julefarvel med henne og David, og nok en cafe con leche på meg! Nå er kofferten pakket, og i morgen blir det hasta luego y feliz navidad España, hola NoruegaJ

LEVE SPONTANITETEN!

Jeg elsker spontane opplevelser. Det å plutselig gjøre noe som du ikke hadde en anelse om før det plutselig hendte. Det kan ha noe med at jeg er en kontrollfreak, og tror jeg må planlegge alt ned i minste detalj for at det skal bli perfekt. Som regel er det ikke sånn. En av mine beste venner, Kristin, er av den spontane sorten. Og jeg elsker det hver gang hun får meg med på noe, det blir alltid gode minnerJ

I går hadde jeg en sånn opplevelse. Vi satt hjemme og så på tv, da vi fikk en melding fra våre venner, Truls og Annelie. De satt på AlteArte og lurte på om vi ville ta oss en tur. Vi hadde akkurat kommet hjem etter å ha tilbrakt en time nettopp der hos Sara og David, men lysten til å være mer sosial var tilstede, tv får vi sett nok på. Så vi tenkte vi kunne ta oss en liten tur, jeg hadde ikke noe imot enda en cafe con leche med hvit sjokolade.

Dexter joinet musikeren på en sang:)

Mens vi satt i baren kom Dexter og Sarah innom også, og plutselig var vi samlet med våre beste venner her nede. Etter en stund ville vi røre på oss, og Dexter foreslo å dra et sted hvor noen han kjente skulle spille. Så vi endte opp på la Taverna Roja (den røde taverna), noe som ikke kunne ha passet meg bedre, der jeg kom med røde sko, rød veske og røde øredobber! Vi fikk bordet nærmest ”scenen”, og jeg kan kun beskrive det hele som en fantastisk opplevelse. En mann alene sto for intimkonserten, bortsett fra en liten periode da han fikk hjelp av en kompis med rå gitarspilling. Det var litt problemer med lyden og høytalerne, men den herlige spanske musikken, det var rett og slett en nytelse! En litt beruset eldre spanjol fikk etter hvert oppmerksomheten vår der han prøvde å forføre enhver dame i rommet med sitt blikk. Ingen gikk helt på, men ei dame ble etterhvert med ham og danset. Og hvor hun danset! Det var flamenco og rytmer, og jeg kjente det bare boblet over av danselyst inni meg. Vi har prøvd oss på salsa før, noe som endte med to kurskvelder. Men nå vil jeg gi spansk dans en ny sjanse. Jeg savner Norge, men så glad jeg har blitt i Spania også! Herlige kveld J

BIER-FEST

I disse dager arrangeres det øl-festival, såkalt Bier-fest, her i byen. Og når det først hender noe her, så må vi jo få det med oss! I tillegg har vi hørt om Oktober-fest i Munchen, og hadde noe liknende i tankene da vi i går la turen dit. Vi tok med oss vår nye venner, Truls og Annelie, som plutselig dukket opp på spansk-kurset vårt sist uke. De er norsk og svensk og har flyttet til Spania for en liten periode som oss.

Da vi kom dit, var det et stort telt som møtte oss, og jeg tenkte Melhusfestival med en gang. Men musikken var noe litt annet og vi var spente da vi gikk inn i teltet. Der inne var støynivået så høyt at vi nesten ikke klarte å bestille oss øl. Det hjelper jo heller ikke at språket ikke er det enkleste, men på et vis klarte vi å få 4 halvlitere + fire små plastkopper fordi vi var kommet i happyhour! I starten var det ikke så mye folk, men det myldret på etter hvert, hele familier, små babyer i vogna (heldigvis med propper i ørene). Det er noe som er litt annerledes enn kulturen i Norge, barna blir igjen hjemme når foreldrene skal ut og drikke øl. Her var barna med og danset på bordet, til og med ei lita jente som stilte seg på scenen og hadde et show for oss. Ene vakta var også dritings, men han klarte å rydde glass, så tror ingen brydde seg så hardt om det. Likevel følte vi at det manglet litt Oktober-fest-stemning. Det var ingen servitriser i kjoler, ingen ompa-ompa-musikk, men mer Øl-teltet-på-Melhusfestivalen-stemning blandet med spansk musikk. Så etter noen halvlitere og litere valgte vi å forlate åstedet og tok heller turen opp til stambaren vår AlteArte og møtte våre venner. Ølen var like god der J