ENDELIG LITT FRI

Nå har vi akkurat avsluttet et 14 dagers jobbmaraton, og for en deilig følelse. Det var PANG, rett inn i ny jobb, og det har ikke vært bare bare. Vi måtte finne ut av mye selv underveis, og det hjalp ikke å klage på slitenhet og trøtthet, vi har måttet dra oss selv opp av senga etter hundrevis av siestaer, for å gå tilbake til kjøkkenet og lage mat til gjestene. Men det har vært artig også. Vi har fått lagd mange nye egenkomponerte retter, og, ikke minst, vi har blitt kjent med herlige mennesker. Det har vært ulike grupper innom, fra pensjonister til et magasin som har hatt fotoshoot. Her er det så lite og intimt at vi får klem av gjestene når de reiser. Og det er litt trist at det er over, for denne gang. Men nå er det bare å lade batteriene. Om 10 dager kommer nye folk, og kanskje det igjen blir nye klemmer!

P.S: GRATULERER MED DAGEN VERDENS BESTE MAMMA!! KJEMPEGLAD I DEG J

DET ER DEILIG Å VÆRE NORSK

Ja, nettopp, i Spania. Alt er lagt til rette for oss, og det kryr av oss. Overalt er det nordmenn. Vi har funnet ut at vi må være forsiktig med hva vi sier på butikken, mest sannsynlig er det en eller annen nordmann som hører deg. Og det er det jo både positive og negative sider med. Når du reiser til Spania, så er du vel egentlig interessert i å komme til et annet land og oppleve dets kultur, språk, mat etc. Og jo mer nytt du opplever, jo større er gleden av å komme hjem igjen, til alt det du har savnet når du har vært borte. Men likevel så er det noe trygt med det norske. Vi har allerede vært flere ganger på en norsk kafé i Albir, hvor vi har fått servert vaffel og risengrynsgrøt. Vi har fått hjelp av et norsk firma for å ordne oss spansk personnummer, og vi har benyttet oss av norske menyer ute på restaurant. På butikken står det mange norske varer og frister oss (til en blodpris vel og merke). I tillegg jobber vi i et norsk firma, og leser ofte VG og Dagbladet. Mye av dette tror jeg hjelper oss med å minske hjemlengselen. For den har vi, vi savner livet vårt hjemme på Melhus, alle vennene og familiene våre. Vi hører til i Norge, og kommer absolutt tilbake.  Frem til da skal vi kose oss mest mulig i Spania, det er et nydelig land. Og forhåpentligvis blir vi flinkere til å snakke spansk enn nå!

ET MØTE MED VEGGEN

Jeg har truffet murveggen en gang før. Det var på ferietur til Danmark for ti år siden. Den gang hadde jeg akkurat kjøpt meg rulleskøyter, og skulle på en av mine første turer på en rasteplass. Da var det en nedoverbakke med et murgjerde i enden, og haken som fikk støtet. I går møttes vi igjen. Mona og jeg hadde en frikveld, og planla å legge turen til Guadalest, Spanias nest mest besøkte turistattraksjon, på moped. Så langt kom vi ikke. Vi kom ikke langt i det hele tatt. Turen endte på parkeringsplassen på jobben, inne i veggen. Mopeden må være trimmet, for når jeg skulle ruse den pga dårlig batteri, akselrerte den fra null til hundre og dro meg, som sto ved siden av og heldigvis med hjelm på, med seg i full fart og rett inn i murveggen. Mona sto ved siden av og fikk være tilskuer til et merkelig syn, mens jeg fikk oppleve det i svært sakte kino. Det føltes som turen ikke skulle ende, men den varte en par-tre meter. Jeg ble slengt hit og dit, før jeg landet oppå mopeden og klarte å slippe gassen.. Etterpå satt jeg på bakken med solbriller og hjelm og gråt, mens Mona sto over og lo… Mopeden (som er lånt av sjefen…) fikk kun noen skraper, mens jeg endte med bristet tommel og ribbein og en aldri så liten hodepine! Fordi alt hendte på jobben, så fikk jeg øyeblikkelig behandling av sjefen med massasje og akupunktur, og legen som undersøkte om tommelen var brukket. Så i stedet for en utflukt til høyden, ble det velværebasseng og iskald øl. Det var rekreasjon for meg :) 

LIVET PÅ JOBB

Nå har vi jobbet en uke allerede, og det er litt annerledes enn i Norge. Arbeidsdagen starter kl 08 med frokostforberedelse. Den serveres kl 09-10. Så rydder vi opp, og tar siesta kl 11-13. Kl 14 serveres lunsjen, og kl 16 tar vi igjen siesta. Om gjestene ønsker det, serverer vi middag ca kl 20. Hvis ikke har vi fri hele kvelden. Sånn er hver dag. Mona står som regel på kjøkkenet. Jeg tar meg av bakinga, og pussinga. Bestikk og glass må pusses, til hvert måltid. Og fordi vi er i Spania, så pusser vi i vodka. Jeg har brukt en halvflaske Smirnoff allerede, og noen i Norge vil vel si at det er sløsing med alkohol. Uansett så blir det rent og blankt!

Vi har ikke så mye tid til å se andre steder utenfor jobbens murer. Har vi frikveld, tar vi mopeden og kjører hjem til Altea. Avslapping for oss har blitt et glass øl på kirkeplassen der, det er da vi er i Spania. For når vi er på jobb, kunne vi like så godt vært i Bergen. Eierne er bergensere, gjestene er bergensere. Hele gjengen. De eneste som er spanske, er de som kommer med vareleveranse. Så vi har ikke fått lært så mye spansk ennå. Jeg klarte å bestille mat på Burger King på spansk her en dag, og det var litt kult! Men vi håper det blir tid til å oppleve mer av landet etter hvert. Først nå koser vi oss her. Det er et fantastisk sted, plassen for de som ønsker rekreasjon. Og god mat!

LYKKEN ER...

…norsk tv og egenlaga spansk tapas, den lille halve timen du kan senke rumpa ned på sofaen i løpet av den første 11 timers arbeidsdagen i Spania. Steike, vi har svettet! Varmen på et norsk kjøkken om sommeren skal man egentlig nyte, her nede kan temperaturen komme oppi 60 grader. I tillegg så løper vi, bokstavelig talt sprinter. Sånn er det når vi har ansvaret for en hel bistro. Med frokost, lunsj, middag, bestilling, planlegging, forberedelse, tillaging, innkjøp, servering, pådekking, betaling, ja, jeg har kanskje glemt noe. Arbeidsgiverne våre tok annonsen vår bokstavelig og har gitt oss rikelig med utfordringer. Det er jo derfor vi er her i Spania også, for å lære noe nytt og utvikle oss, som kokker og mennesker. Vi har allerede lagd mange nye retter, og, fått mye skryt. Og det liker vi J

ALT ORDNER SEG FOR SNILLE JENTER

…er det flere som har hvisket i øret mitt den siste tiden, og det ser ut til å begynne å gjøre det også. Spasenteret vi var og besøkte på tirsdag, har nå hyret oss for å styre kjøkkenet deres. Først er det snakk om ut september, så får vi se etter det. Uansett, vi har klart å få oss vår første jobb i Spania, og det etter én uke! J Dessuten betyr dette at vi kan fortsette å bo i Altea. Det er litt vanskelig å komme seg til jobb, men vi skal få låne mopeden deres for å komme oss frem og tilbake. Oss to på en moped, det kan bli et spennende syn..

Vi starter i morgen, etter å ha vært til Benidorm for å ordne oss med nie-nummer (spansk personnummer). Vi må ha det for å kunne jobbe, ha bankkonto, kjøpe mobil. De første gjestene kommer ikke før tirsdag, så vi har litt tid til å komme i gang. Selv om de skal starte med tapas, og vi ennå ikke har laget tapas her nede. Så vi får google på internett, bruke litt det vi kan fra før (allioli og saltbakte poteterJ) og regne med at alt blir så bra. Vi gleder oss til å komme i gang med jobbingen!

TID FOR INTERVJUER

Etter besøket hos Jorunn og Hans Peter på Bryllupshuset (en eiendom som tidligere er eid av skipsreder John Fredriksen), ordnet vi oss en avtale med Robert. Han er kokken deres og driver selv to restauranter i Torrevieja, hvor vi fikk høre at han hadde behov for en kokk på hvert sted. Så i går skulle vi legge turen dit, og samtidig innom en svensk restaurant og hilse på dem. Vi syntes det var en god start, og gledet oss til å komme i gang med samtaler. Så, da vi satt ute på terrassen vår dagen før, ringte plutselig telefonen. I den andre enden var det en bergenser som, sammen med sin kone, driver et spasenter 10 min unna Altea. De hadde akkurat mistet kokken sin, og var på utkikk etter en ny. Vi gjorde avtale med dem, og tok turen dit opp samme kveld.. De var interessert i noen som på sikt kunne starte opp og drive bistroen, men hadde først og fremst behov for noen som kunne lage frokost og lunsj for to grupper for en liten periode. En grei start 

Etter telefonen derfra, fikk vi en ny telefon fra en argentiner, som drev en norsk-argentinsk restaurant i Torrevieja. Derfor tok vi turen innom de i går morges på dagsturen til saltbyen. Det var ikke helt hva vi hadde tenkt oss. Etterpå dro vi og hilste på Robert, kokken på Bryllupshuset. Pga nedgangstider hadde han ikke noen jobber til oss, men var interessert i at vi skulle være med å starte opp og drive en lunsjrestaurant på Bryllupshuset. (Jeg tror det er populært med lunsjrestauranter i Spania..) Til slutt var vi og besøkte
den svenske restauranten, som hadde tatt kontakt med oss før vi reiste ned. Det er en koselig restaurant som har skandinaviske pensjonister flest som sin kundegruppe. Eierne, et svensk eldre par, virket så hyggelige. Kjøkkenet derimot var veldig lite og ganske så varmt. Vi har fått høre at det er vanlig at temperaturen ligger opp mot 60 grader inne på kjøkkenene om sommeren… Svenskene har foreløpig behov for en kokk (Mona) og en servitør (meg). Som lønn ville de betale oss ca 6 euro timen ( 50 kr). Ikke akkurat norske lønninger, så vi må fordøye den litt…!

Men, uansett så er Torrevieja veldig langt unna Altea. Vi brukte i alle fall 1,5 timer på å kjøre. Og jeg trives så godt i Altea og det spanske huset til Evy. Så vi får se. Vi prøver å la gårdagens opplevelser og inntrykk få synke inn, og bestemme oss litt senere. Uansett har mye hendt på kort tid 

Savner: et kjøleskap. Hun som leide her før, tok det visst med seg. Så nå bruker vi air-conditionen som kjøler. Funker bra, men ikke helt optimalt!